Klimaendringene vil påvirke reisevanene våre. Avkjølingsturisme er et nytt ord som har oppstått, og flere har hevdet at land som ligger lenger nord vil få økt turisttrafikk. Hvor godt rustet er vi for slike endringer i reisevaner?
Av Monica A. Breiby, Birgitta Ericsson, Oddgeir Andersen og Elisabeth Nybakk Riseth – Senter for reiselivsforskning v/Høgskolen i Innlandet og Norsk institutt for naturforskning
Det skal radikale omstillinger til for å møte FNs bærekraftsmål, og det er lettere sagt enn gjort. De besøkende etterspør både private tjenester, som overnatting og servering, offentlige tjenester i form av transport, og fellesgoder som badeplasser og oppmerkede stier. Det vil si et komplekst produkt sammensatt av en miks av ulike tjenester. Derfor forutsetter en bærekrafts-orientert omstilling ikke bare at vi retter fokuset mot reiselivsnæringen selv, men mot den regionen, det lokalsamfunnet, og de natur- og kulturressurser – ja, hele det sosio-økologiske systemet reiselivsnæringen er en del av.
Vi ser tre sentrale forutsetninger for omstilling:
Bedre besøksforvaltning
Bilde: laget av AI med stikkord klimaendringer, turisme, fly
Politikk og virkemidler for besøksforvaltning på tvers av ulike sektorer må utvikles ut fra lokale forhold og forutsetninger. Dette kan for eksempel bety en tydeligere organisering etter produktgrupper, med et skille mellom geografi og produkt. Dette har de blant annet erfaring med i Sveits. I dag er det enkelte regioner i Norge som har et stort press og overturisme på sommeren, f.eks. på Vestlandet og i Lofoten. En større oppmerksomhet rettet mot ulike segmenters ønsker om aktiviteter og attraksjoner enn geografiske områder, kan bidra til å fordele trafikken og redusere presset i utsatte områder i høysesong. Det kan også bidra til å bøte på den ‘underturismen’ mange steder i Norge er mer plaget av, og som derfor trenger et løft. Det blir det dessuten større bærekraft av.
På grunn av klimaendringene i Sør-Europa, er både avkjøling om sommeren og kulde og snø om vinteren i ferd med å få økt attraktivitet. Dette gir muligheter for flere helårlige arbeidsplasser i Distrikts-Norge. En bedre organisert besøksforvaltning som definerer suksess som ansvarlig utvikling til beste for lokalsamfunnet, vil samsvare med forutsetningene for en bærekrafts-orientert omstilling.
Kompetanseløft
Et godt forslag fra Reisemålsutvalget (NOU 23:10) er at reisemål- og samfunnsutvikling må sees i sammenheng. En helhetlig reisemålsledelse, eller rettere sagt stedsledelse, der kommunene tar initiativet til å etablere en reisemålsledelse sammen med lokale aktører, forutsetter en høy grad av reiselivskompetanse i kommunene. Den kan ikke forventes å finnes i alle kommuner. Det er derfor nødvendig at det settes av tid og ressurser til kompetansetiltak i kommunene. Fylkeskommunene har en viktig rolle her som formidler av reiselivskompetanse, i samarbeid med FoU-institusjoner. Det må også foretas en realistisk stedsanalyse av potensialet for reiselivsutvikling i kommunene. Kunnskap om de lokale forhold er avgjørende for hvilket potensial og hvilke begrensninger som ligger til den enkelte region. I utviklingsarbeidet er det sentralt å være åpen for impulser utenfra, lære av andre sektorer og erfaringer fra andre land, og å bruke de muligheter teknologien gir.
Pandemien synliggjorde at rekreasjonsområder og naturopplevelser er viktig der du bor eller har hytte, og bør dermed vektlegges i reisemåls- og stedsutvikling. De største destinasjonene med et godt utviklet aktivitets- og servicetilbud, er avhengig av kundegrunnlaget som fritidsboligene gir for drift og utvikling. Stedlig attraktivitet har derfor fått økende oppmerksomhet de senere år knyttet til en regional utvikling.
Endring i turistenes holdninger
Den siste forutsetningen er at det kreves en holdningsendring hos oss alle – for vi er alle turister – enten vi liker å kalle oss det eller ikke. Vi må tenke over hvor vi reiser og hvor langt og hvordan vi reiser, hvor vi overnatter og hva vi spiser, og om vi kan bidra til endringer. Da kan vi som turister bli en del av løsningen og ikke bare være en del av problemet. Vi kan starte med å spørre oss selv: Trenger vi å dra på helgetur med fly til London for å handle? Holder det med én lengre ferietur til Italia med fly i året? Hva kan vi oppleve i Norge, Sverige eller Danmark, hvor vi lar ferien starte når vi setter oss på toget?
Selv om klimaendringene kan ha virket fjernt for mange av oss til nå, har vi i sommer fått merke de tettere på – både i nærmiljøet, nasjonalt og internasjonalt gjennom nyhetene. Det er tid for handling og for å ta noen radikale grep – fra myndigheter, næringen og oss selv som turister.