Dette er et av flere spørsmål i forskningsprosjektet som studerer delingsøkonomiens muligheter og utfordringer i Innlandet. Hvordan kan fenomenet på sikt bidra til økt verdiskapning og sysselsetting i regionen? Hva bør vi dele, hva ønsker vi å dele og hva er mulig å dele?

Delingsøkonomi handler om å dele en underutnyttet eiendel med en annen person eller bedrift innenfor et avgrenset tidsrom. Delingen muliggjøres av en teknologisk plattform (app, nettside), ofte mot en økonomisk transaksjon og uten overføring av eierskap. Typiske eksempler er Airbnb og de norske plattformene for deling; Nabobil og Hygglo. Sistnevnte er en nettside for «leie av det du trenger», som kappsag, tilhenger og pulk.

Revolusjon

«Delingsøkonomi» er en av flere betegnelser på «den nye økonomien» som vokste fram i urbane byområder som følge av tett bosetning, plassmangel, urbanisering, globalisering og teknologisk utvikling. Fenomenet forventes å bli like viktig som den industrielle revolusjonen når det gjelder hvordan vi tenker på eierskap og enkelte forskere mener at det er delingsøkonomien det 21. århundret vil bli husket for. Delingsøkonomien vil endre kundenes forventninger og forbedre varer og tjenester digitalt, som igjen vil endre hvordan vi bor, arbeider og forholder oss til hverandre.

En studie gjennomført av Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) viser at nordmenn er mest villige til å dele kunnskap og arbeidskraft, fritidsting (bøker, filmer, musikk og spill), privat parkeringsplass, fritidsutstyr og hus og hageutstyr. Minst villige er vi til å dele klær, sko, PC og mobil. Kvinner er mer tilbøyelige til å dele enn menn, og den yngre befolkningen er mer villig enn den eldre. Geografisk er Oslo på topp når det gjelder delingsvillighet, tett etterfulgt av Oppland. Hedmark ligger på landsgjennomsnittet.

Kommer til Gudbrandsdalen

Forskere ved Høgskolen i Innlandet, sammen med forskere fra TØI og SNF, jobber med å identifisere muligheter og utfordringer for delingsøkonomien i Innlandet. I en innledende fase av det RFF finansierte prosjektet har vi snakket med sentrale aktører innen reiseliv og næringsutvikling. De fleste er avventende, og det har blitt uttalt at «delingsøkonomien ikke helt har ‘kommet inn’ i Gudbrandsdalen enda». Likevel vet vi at det finnes tilbud som kan defineres innen deling, og kanskje er det bare et tidsspørsmål før delingsøkonomien «slår ut» også her.

Bygger på tillit

Rurale strøk har andre forutsetninger enn urbane byområder; spredt bosetning, lavere antall innbyggere og lavt innovasjonsnivå kjennetegner slike områder. Senterpartiets stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand skrev nylig en kronikk i GD om betydningen av levende bygder, verdiskapning, arbeidsplasser og teknologisk utvikling. Hun håper at vi i 2030 er mer bevisste på hvor verdifull tilliten mellom oss er, og her er hun midt i kjernen av hva deling dreier seg om – nemlig tillit. Konseptet «å dele» er noe vi har drevet med i alle år, men det nye med delingsøkonomien er at vi kan dele personlige eiendeler med fremmede, muliggjort av tillitsbaserte systemer.

Overnattings- og transportnæringen er to av de mest omtalte bransjene innen delingsøkonomien, i tillegg til at de utgjør en vesentlig del av reiselivsnæringen – som er en av de viktigste næringene i Innlandet. Det blir spennende å se om prosjektet kan gi innsikt, kunnskap og erfaringer som gagner regionens næringsliv og se om vi i tiden framover i større grad tar i bruk delingsbaserte tjenester også i mer rurale strøk i Innlandet.

Vi er interessert i å komme i kontakt med aktører innen delingsøkonomi i Innlandet. Send meg en epost (kristine.sagheim@inn.no), og følg gjerne prosjektet på www.reiselivsforskning.org/creatur

Teksten ble publisert i Avisa GD 30.1.2020