Sjusjøen har lenge vært et tradisjonelt hytteområde, men har i de senere årene vokst til en konsentrert fritidsboligdestinasjon med over 7000 fritidsboliger. De økonomiske motivene ser ut til å fortrenge hensynet til det sosiale miljøet og negative virkninger på natur og landskap. Dette har ført til konflikter mellom utbyggingsinteresser, tradisjonelle næringsinteresser og de «opprinnelige» fritidsinnbyggerne. Dette har gjennom de siste årene kommet tydelig fram gjennom velforeningers engasjement, i mange debatt- og leserinnlegg i lokale aviser og ikke minst i sosiale medier.
Konflikttemaer er både manglende informasjon, bit-for-bit-utbygging og at det innføres stadig større avgifter for eksisterende tjenester. Kommunens administrasjon og politikere oppfattes som fraværende, kanskje på grunn av Sjusjøens avsides beliggenhet, få fastboende og store inntekter. Den siste tidens utvikling i regi av økonomiske motiver har ført til at de største utfordringene på Sjusjøen nå kan knyttes til problemstillinger rundt det sosiale miljøet og rettferdighetsbetraktninger, det vil si eiendomsforhold, eiendomspriser, ferdsel, utvikling i gamle/nye områder, mellom gamle/nye brukere, osv.
Dette sier hyttefolk på Sjusjøen:
Det er sjokkerende nytt for hytteeiere som for få år siden kjøpte dyre drømmetomter i en blindveg. – Jeg føler meg rundlurt. Vi fikk ikke opplyst noe om hytteplanene eller at dette kunne bli en atkomstveg til et nytt felt. Selgeren må ha en opplysningsplikt (intervju i Ringsaker blad, 18.07.2015)
Både hytteeiere og fritidsutøvere reagerer på at den raske utbyggingstakten har ført til en urbanisering av Sjusjøen og landskapet rundt i en retning som ikke samsvarer med deres egne verdier og preferanser. For mange hyttefolk har Sjusjøen lenge vært et viktig sted som de har en sterk tilknytning til. I like stor grad gjelder dette for lokalbefolkningen som bruker Sjusjøen og landskapet rundt til rekreasjonsformål og friluftsliv. Sjusjøen er mer enn en reiselivsdestinasjon, og å sikre stedets sosiale bærekraft blir en viktig utfordring. Uten den kan det være vanskelig å opprettholde de øvrige kvalitetene ved området som en del av et større rekreasjonslandskap med forskjellige brukere fra tre kommuner – Ringsaker, Lillehammer og Øyer. Mens det på Sjusjøen og i Øyer legges til rette for store fritidsbefolkninger utgjør Nordseter en viktig del av bymarka for Lillehammers bybefolkning. Det har derfor fra flere hold blitt tatt initiativ til et samarbeid mellom de tre kommunene om en felles forvaltningsplan.
Dette sier hyttefolk på Sjusjøen:
Denne gangen er det bombillettprisene som får en økning på 58% rett etter at serviceavgift har kommet. Sånn kan en drive når en har monopol og ingen konkurranse. Det er ikke måte på hvilken oppfinnsomhet og griskhet de utviser for å utnytte «kundene» sine. Her er det ikke spørsmål om å tilfredsstille kundene, men hvor mye en klarer å utnytte dem (i Ringsaker Blad, 12.12.2017)