Fritidsboligutvikling burde ikke avgrenses til et arealspørsmål, skriver forskere Birgitta Ericsson og Merethe Lerfald i denne kronikken: Til forskjell fra annen arealbruk (samferdsel, energi, næring, etc.), bringer fritidsboliger med seg folk. Derfor burde fritidsboliger være en del av en (bevisst) strategi for lokalsamfunnsutvikling.
Arve Noreng, konsernleder for Faun Gruppen, fikk stor applaus på Fritidsboligkonferansen 2024 for å ta opp den brede penselføringen i offentlig debatt om «hytter mot natur». Han kritiserte begrepet nedbygging av naturen. For 99,83 prosent av Norge er ikke berørt av hytter, sa Noreng, og la til at det i dagens tempo vil ta 57.000 år å bygge Norge ned. Debatten om hytter eskalerte etter NRKs serie «Oppsynsmannen», og det ble reist krav om nasjonale retningslinjer (les: restriksjoner) for å redde naturen og klimaet.
Disse vinterferieukene er det igjen storinnrykk til hyttene, og det kan være grunn til å nyansere diskusjonen. Ja, det blir flere fritidsboliger. Men framfor alt der det er mange fra før.
- Konsentrasjonen av fritidsbebyggelsen øker, og noen få områder vinner markedsandeler. Utviklingen er både tilbuds- og etterspørselsdrevet – og i tråd med myndighetenes tilrådinger.
- Økende krav om tilrettelegging for aktiviteter bidrar til konsentrert utbygging. Alpinanlegg og velpreparerte langrennsløyper øker områdets attraktivitet og potensial for økt omsetning.
- Siste 10 år er hver 4. nye fritidsbolig bygd i kun 10 kommuner. Dette er kommuner med store og etablerte alpindestinasjoner.
- Andelen kommuner der det blir bygd færre enn 10 fritidsboliger er nå 87 prosent. I 312 av Norges 357 kommuner blir det altså nesten ikke bygd nye fritidsboliger. Selv i 2022 var denne andelen hele 67 prosent.
- Den meget omtalte og tilsynelatende omfattende «tomtereserven» (målt i det nye arealmålet «antall fotballbaner») er blant annet et uttrykk for at mange tomter er lite attraktive og nettopp derfor fortsatt utgjør, og i mange tilfeller forblir, en «reserve». En kommunal «planvask» må til slik at tomtereserven framstår som en reell reserve.
Konsentrasjonen øker, men samlet tilvekst avtar
Perioden 2007 til 2012 var preget av høy årlig tilvekst, men deretter er den årlige tilveksten vesentlig redusert, bortsett fra i 2022 da fritidsboligbyggingen var «all time high». På landbasis viser trendlinjen en halvering av tilveksten fra 2007 til 2025. Samlet for fjellområdene er nedgangen mindre enn for landet, og det skyldes utbygging i tilknytting til alpindestinasjoner.
Ønsker om kommunal infrastruktur, helårsveg, handel i bygdesentra, tilrettelagte aktiviteter, mindre fotavtrykk, osv. er drivkrefter for konsentrert utbygging. Slik konsentrasjon gjør også områdene mer synlige, samtidig som grunnlaget for økonomisk bærekraftige fjellandsbyer i distriktene utvides.
Det skal ikke legges skjul på at det flere steder er eksempler på uheldig utvikling, som burde vært unngått og må unngås i framtiden. Som vist her er bildet imidlertid mer nyansert enn media kan gi inntrykk av.
Handler også om samfunnsutvikling
Fritidsboligutvikling, til forskjell fra annen arealbruk (samferdsel, energi, næring, etc.), bringer med seg en fritidsbefolkning. Fritidsboligutvikling bør derfor ikke kun være et arealspørsmål, men ses som en del av en (bevisst) lokalsamfunnsutvikling.
Kravet om nasjonale restriksjoner på fritidsbebyggelse er etter vår mening derfor uheldig av to grunner. For det første er det å skyte spurv med kanoner. For det andre må ikke fritidsboligutvikling avgrenses til en arealutfordring.