-Bedre lønnsomhet hvis alpinanlegg priser heiskort innovativt

Rekruteringen av nye, aktive skikjørere blir stadig vanskeligere. Derfor er det viktig for alpinbransjen å se på hva man kan gjøre for å hindre stagnasjon og sikre lønnsom drift i årene fremover.  Ipaaski-prosjektet har hatt fokus på nettopp dette:  Prisdifferensiering basert på en dypere forståelse av kundens preferanser og betalingsvillighet skaper verdier for både kunder og eiere og bidrar til bærekraftig drift på lang sikt.

Forskjellige faktorer som påvirker skiopplevelsen

Ski- og snowboardopplevelsen varierer fra dag til dag, avhengig av faktorer som snø- og værforhold, kø- og ventetid i skiheis, bakker og skiheiser som er tilgjengelige i et skiområde, og den tilgjengelige fritiden man har. Hver snowboarder og alpinist har sine egne preferanser angående hvilken type værforhold og skianlegg de foretrekker. I tillegg avhenger disse preferansene også av ferdighetsnivået.

-Det viser seg at nybegynnere og mindre hyppige skikjørere har andre skipreferanser og vilje til å betale for opplevelsen enn mer aktive skientusiaster, forteller prosjektleder Iveta Malasevska. I tillegg er nybegynnere mer følsomme for dårlige værforhold som sterk vind, dårlig sikt eller snøstorm. -De vil sannsynligvis ikke ha valgt å besøke et skianlegg på en slik dag.

Resultatene tyder på at det å tilby ulike priser til ulike kundesegmenter basert på deres preferanser, er en innovativ måte hvordan alpinanlegg kan forbedre lønnsomheten. I tillegg kan de tiltrekke seg nye kunder fordi kundenes betalingsvillighet er ulik for ulike vær- og tidsrelaterte skidagsscenarier, med stor preferanse for gode værforhold når man besøker alpinanlegg.

Om Ipaaski (Innovative pricing approaches in the alpine skiing industry):

• • • • • • • Periode 2018-2023
            • Finansiert av Regional Forskningsfond Innlandet
            • Partnere: Høgskolen i Innlandet, Østlandsforskning, Ca’ Fossari University of Venice, Alpinco, Beitostølen Ski Resort, Skeikampen Ski Resort, Sjusjøen Ski Resort, Skitude
            • Leveranse: 10 vitenskapelige artikler, 8 workshops for bedrifter, populærvitenskapelige artikler og deltakelse av studenter.

Forskjell mellom erfarne og uerfarne skikjørere

For å trekke til seg nye kunder, understreker alpinanlegg i sine markedsføringskampanjer vanligvis hvor mange skibakker og skiheiser de har. Resultatene av vår undersøkelse påpeker derimot at kun svært hyppige alpin- og snowboardkjørere foretrekker større skiområder og er villige til å betale mer for hver ekstra km med skiløype. Størrelsen på et skiområde er mindre viktig for nybegynnere og mindre hyppige skikjørere. Nybegynnere er ikke villige til å betale for større skiområder, fordi de ofte ikke har tilstrekkelig skiferdigheter for å klare å benytte seg av alt.

For et skianlegg er det viktig å oppfylle skikjørers forventninger og gi dem en tilfredsstillende opplevelse. Malasevska: -Løsningen kan for eksempel være å tilby et begrenset heiskort til redusert pris for nybegynnere. Heiskortet vil være billigere, og kun gyldig til et begrenset antall skiheiser og skibakker med lav vanskelighetsgrad og/eller kun på bestemte ukedager. Et vanlig heiskort vil fortsatt gi full tilgang til skiheiser og skibakker på alle ukedager. En slik ‘nybegynner- heiskort’ tilbys allerede i enkelte skisteder i Sveits og Frankrike. Med et slikt tilbud har alpinanlegget mulighet til å nå en bredere kundegruppe, og forbedre kapasitetsutnyttelsen til anlegget.

Les kronikken ‘Nybegynnere på ski trenger ikke heiskort til alle bakker’ her

Ønske om å redusere klimaavtrykk

I de siste årene har alpinbransjen hatt utfordringer også relatert til ustabilt vær og tøff konkurranse fra andre fritidsaktiviteter. Det stadig varmere klima er en trussel mot eksistensen av alpinbransjen, samtidig som alpinanlegg også kan ha negative effekter på miljøet. Klimaendringer medfører kortere vintre og enkelte studier peker på at skisesongen kan bli redusert med opp mot en måned innen 2035, selv i et lavutslippsscenario. Det betyr i praksis at flere og flere norske alpinanlegg står i fare for å måtte stoppe heisen før påskeferien i årene som kommer. Både alpinanleggene og alpinister har derfor en egeninteresse av å redusere klimaavtrykket forbundet med ski- og snowboardkjøring.

Alpinanlegg kan gjøre flere ting selv for å redusere utslipp. Eksempler kan være: (1) sikre at strømmen som brukes til å drifte heiser og varme opp bygg kommer fra fornybare kilder, (2) benytte elektriske preppemaskiner og (3) gjøre det enklere for besøkende å reise til og fra anlegget med miljøvennlig transport (slik som tog, buss, og el-bil).

En annen tilnærming, som kan gjennomføres i tillegg til alpinanleggenes egen innsats for å bli mer bærekraftige, er å tilby heiskort som inkluderer en slags CO2-kvote. Dette betyr i praksis at alpinanlegget kjøper kvoter som tilsvarer CO2-avtrykket (direkte og indirekte) som kan relateres til ski- eller snowboardaktiviteten over en avgrenset tidsperiode (for eksempel en sesong). Så vil tilbyderen av CO2-kvoten igjen investere tilsvarende i prosjekter som reduserer klodens totale CO2-avtrykk.

Interesse for bærekraftig sesongkort

I dette prosjektet undersøkte vi om skikjørere hadde noen interesse av å betale ekstra for mer miljøvennlig skikjøring, forteller Malasevska. -Vi spurte alpinister og snowboardere om deres preferanser for «bærekraftige sesongkort».

Resultatene viste at det er en sterk interesse for sesongkort som inkluderer en klimaavgift som kompenserer for CO2-avtrykket som relateres til ski- eller snowboardkjøringen.

-I tillegg har vi testet  ut i hvilken grad alpin- og snowboardkjørere kunne tenke seg et sesongkort som inkluderer, men samtidig kun er gyldig i kombinasjon med, busstransport til og fra alpinanlegget. Dette sesongkortet var klart mindre populært som tyder på at nordmenn er mer interessert i å betale seg ut av et klimaavtrykk enn å ofre noe av bekvemmeligheten ved å enkelt komme seg til og fra bakken. Hvis alpinanlegg ønsker imidlertid endre atferden til kundene i «grønn» retning, for eksempel ved at de skal komme seg til og fra anlegget ved bruk av offentlig transport, må de trolig tilby denne typen heiskort til en rabattert pris. Kort oppsummert kan man si at nordmenn er interesserte i å gjøre noe med klimautfordringene, men i mindre grad dersom det går på bekostning av egen bekvemmelighet.