Fritidsboliger får mye oppmerksomhet i media, og når sakene ikke handler om prisrekorder og store kjøpesummer har de gjerne et negativt fortegn. Men er fritidsboligeiere en større ressurs enn vi har innsett?
AV Veronica Blumenthal og Monica A. Breiby ved Senter for Reiselivsforskning
Fritidsboligeiere er en høyt utdannet gruppe, mange av de er også pengesterke, besitter kapital og har tilgang på store nettverk utenfor hyttekommunen. En stor andel har også ettertraktet erfaring knyttet til bedriftsetablering, styrearbeid, gründervirksomhet og ledererfaring på ulike nivåer.
Men det stopper ikke der. Fritidsboligeierne har også lyst til å bidra.
I et pågående forskningsprosjekt Østlandsforskning og Høgskolen i Innlandet er involvert i sammen med Skåppå og Visit Lillehammer fikk vi gjennom intervjuer og en påfølgende workshop med fritidsboligeiere i Midt-Gudbrandsdalen klar beskjed: Vi har lyst til å bidra, men vi må få vite om hvilke muligheter som finnes og hva det er behov for. Vi må rett og slett bli spurt!
Dugnad og helårsaktiviteter
Tiltak de ønsker å bidra til er dugnader tilknyttet løyper og stirydding, kulturelle arrangement og sosiale møteplasser mellom hytteeiere og fastboende. De ønsket også å bidra til å opprettholde aktivitet gjennom hele året. Blant annet knyttet til aktiviteter som kan gjøre det mer attraktivt for barn og ungdom å bli med på hytta. Disse tilbudene kan for eksempel utvikles ved å samarbeide med lokal ungdom.
Veronica Blumenthal presenterer oppgavene i workshopen som skal jobbe med å utvikle mulighetene for å bruke fritidsboligeiere som ressurs.
Monica A. Breiby presenterer funn fra intervjuer med fritidsboligeiere.
Fritidsboligeiere nevnte også investeringsmuligheter i hyttekommunen og potensialet for å rekruttere ansatte derfra. De kan tenke seg å benytte felles kontorplasser sammen med lokale næringsaktører. Disse skal ikke ligge for langt fra fritidsboligen for å kunne utnytte mulighetene for å kunne gå på ski eller tur rett etter arbeidstid.
Styremedlemmer
Dette samsvarer med resultater fra tidligere spørreundersøkelser der fritidsboligeiere svarer at de kunne tenke seg å bidra i dugnadsarbeid, frivillig arbeid, men også til mer næringsrettede aktiviteter. For eksempel viste Norsk Turistutviklings fritidsboligundersøkelse (2022) fra Midt-Gudbrandsdalen at 9% ønsket å ta styreverv eller være mentor i lokale bedrifter, 10% ønsker å bidra med tjenester, kompetanse og rådgivning, mens 7% ønsker å bidra med finansiering/sponsing/kjøp av aksjer i lokale bedrifter. Og om så bare 2-3% av fritidsboligeierne melder seg som styremedlem eller mentor for en lokal bedrift, så utgjør det en verdifull ressurs for næringslivet i hyttekommunen. Dette er en ressurs man i liten grad nyttiggjør seg av i dag.
Her finnes det med andre ord muligheter, men det krever tilrettelegging og lokal innsats. Det bør finnes et mottaksapparat som kan bidra til å skape koblinger mellom fritidsboligeierne og det lokale næringslivet. Disse koblingene kommer ikke nødvendigvis av seg selv.
Foreløpige forslag fra vårt prosjekt er å etablere en formell struktur på dette samarbeidet. Det kan være så enkelt som en koordinator der fritidsboligeiere og lokale kan møtes. Kommunen kan supplere dette med jevnlig informasjon (fysisk og digitalt). Langsiktige og helhetlig utviklingsplaner for fritidsboligstedene bør være grunnlaget.
Teksten har først blitt publisert i avisa GD